Captain’s Log: Day 70

Phew! I dag vil jeg strekke meg så langt som å si at vi har vi vært produktiviteten selv. Ikke først og fremst fordi vi har gjort så forferdelig mye fysisk arbeid, ei heller beveget oss så mye som en meter utenfor døra, for den saks skyld. Vi har imidlertid gjort noe vi har utsatt og utsatt – nemlig ofre noen små hjerneceller til å tenke litt på fremtiden! Vår egen umiddelbare fremtid, nær sagt. Vi orker ikke bruke energi på å tenke noe mer generelt enn det. Det er rett og slett for varmt. Vi overlater Trump, Johaug, klimakriser, oljefond og alle andre mulige bekymringer til dere så lenge. 

Hjemreisedatoen kryyyyyper stadig nærmere og det betyr bare en ting; hjemløshet og arbeidsløshet. Kanskje litt vel dramatisk, men det er imidlertid to løs-heter vi har forsøkt å gjøre noe med i dag. Det er så forferdelig merkelig og frustrerende hvordan hjernen og kroppen tilpasser seg omstendighetene man til en hver tid er i. Da vi var hjemme, kunne jeg ikke ønsket meg lenger vekk og lengtet etter å sette meg på flyet for å oppleve alle de utenkelige tingene vi hadde planlagt så lenge. Så landet flyet, og alt blir plutselig ikke så utenkelig lenger, fordi du nå faktisk står der på ordentlig. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet klype meg selv ganske hardt i armen og minne meg på at vi er i Australia. Australia, for pokker! Først da begynner det å krible litt i magen – for ellers tar man det fullstendig for gitt. Vi har det utrolig moro, men så tenker vi også på hvor godt det skal bli å komme hjem. Å slippe å pakke sekken på nytt hver andre dag, å sove i en ukjent seng og lage mat på et helt fremmed kjøkken med bestikk som ikke blir vaska ordentlig (basillfreaken i meg dør litt for hver dag). Hvorfor kan man ikke bare være 100% takknemlig for der man er , i stede for å hele tiden glorifisere der man ikke er?? Forbanna frustrerende. 

Og vi fortsetter å klype oss i armen flere ganger om dagen, men innimellom, som i dag, må man bryte litt ut av bobbla og tenke på fremtids-Mai-Brit-og-Torkel. En av grunnene til at det er så vanskelig å leve i nuet, er at jeg syns det er så innmari spennende å tenke på alt som skal og kan skje framover! Ny jobb, ny bolig, nytt skoleår?? Hvem vet?? 

Før vi kommer så langt, så har vi tross alt 37 dager til med reise vi skal igjennom og de skal vi bruke sabla godt! 

Siden sist har jeg fått ny sveis, vi har reist Norge på langs (og vi er bare halvveis i Australia – VILT hvor store avstandene er!) og vi har gått fra en markant griserosa til en mer behagelig nøttebrun. Vi har dessuten vært i Rockhampton, Hervey Bay, Sunshine Coast og Brisbane (der vi er for øyeblikket)!

Rockhampton kan kun sies å ha vært verdt å besøke fordi jeg fikk håret mitt tilbake. Vi ble her akkurat lenge nok til at jeg fikk vært hos frisøren, så reiste vi videre. Mer nevneverdig var Hervey Bay! Etter en natt tilbragt på bussen (rett opp og ned i ett bussete på en svingete vei – trenger jeg si mer??) kom vi fram tidlig på morgenen og vi brukte dagen på å rusle langs strandkanten. Romantisk? Ja, kanskje om vi ikke hadde vært to vandrende, søvnløse zombier. 

001002003004

Dagen etter dro vi ut på hvalferd!

Er det ikke rart hvordan man kan sitte å vente på at noe skal skje en hel dag, og så når tidspunktet for å lette på rumpa endelig kommer, så har man plutselig kjempedårlig tid og må kaste seg rundt og i kaoset, og så GLEMME reisesyketablettene man har kjøpt akkurat for slike utflukter?!? Men det var nå det som skjedde. Jeg klarte å avstå fra å spy – men det var bare så vidt.

005006007008

Vi kom kjempe nærme noen fantastiske ‘humpbacks’ – ikke så store som blåhvalen, men ganske så enorme allikevel! Vi så til og med små baby-hvaler! Vi hørte at disse kan legge på seg rundt 40 kg om DAGEN. Det fikk meg til å tenke at jeg kanskje har noen hval-gener jeg ikke vet om…

The Sunshine Coast, som var neste stopp på ruta, fortjener virkelig navnet sitt på alle mulige måter – utrolig strand og utrolig sol! Vi er nesten ikke til å kjenne igjen, så brune er vi blitt! Vi ser ut som våre egne latin-amerikanske slektninger.

Høydepunktet var imidlertid ikke sola og stranda, men Australian Zoohome of the crocodile hunter! Dere husker kanskje Steve Irwin, gærningen som absolutt skulle stikke alle mulige giftige vesener med en pinne. Dette er hans dyrehage, drevet og opprettet av hans egen familie. Det er den mest utrolige dyrehagen vi har vært i og er helt unik i at du kan komme helt nærme dyrene. Vi matet blant annet massevis av små wallaby’s og kengeruer rett fra vår egen hånd! VILT! Og ikke nok med det – JEG FIKK HOLDE EN KOALA!!! Det finnes ikke nok utropstegn i verden til å understreke hvor utrolig det var! Vi måtte betale for et bilde, selvsagt, og det skal RETT opp på veggen når vi kommer hjem! 

009010011012013014015016 

Det var selvfølgelig noen dyr jeg kunne vært for uten – som en egen hule full av giftige slanger – men i hovedsak hadde vi det utrolig moro. Australias høydepunkt så langt, for min del! 

Jeg skulle ønske jeg kunne komme med en liten oppdatering på aktiviteter vi har planlagt i det vi busser oss nærmere Sydney, men… Akk. Så langt har vi ikke kommet i dag. Vi har prioritert dere! I morgen skal vi videre til Surfers Paradise og utifra bildene vi har sett, er det ikke så langt unna et ordentlig paradis. Hvit strand så langt øyet kan se. Alt av krumspring dukker uansett opp på Instagram, så følg med! Det er fortsatt en stor mulighet for å bli spist av ett eller annet. Eller bli bitt i rumpa av en anakonda mens man sitter på do. Som seriøst har blitt en ekte frykt… 

HADE! 

4 kommentarer på “Captain’s Log: Day 70

  1. Hallo igjen ! Nok et flott innlegg med fantastiske bilder !!! ?
    Savner dere noe inn i granskæven ❤️?Gleder meg utrolig mye til dere kommer hjem !
    Og bare så det er sakt ; her er det husrom !!! ????
    Men ; før hjemreise skal dere oppleve masse mer !…
    Blir sikkert veldig annerledes og spennende med Asia !
    Nyt sol , sommer , sjø og varme i Australia først ☀️?⛱? Husk solkrem ; flott brunfarge har dere fått ; og drikk masse vann ?
    Alt bra her ! Nå er det flott høstvær med sol !
    Og på husfronten ; beg og grave ut tomta til uka ????
    Stor megaklem fra mammsen i Ørje ! Slekta hilser ????????????????

  2. Ann Kristin Endresen sa:

    Dere er heldige……som får oppleve alt dette! Dere er sikkert like heldige når dere kommer hjem. Den tid den sorg. Kos dere og nyt alle dager som kommer.

  3. Jeg ler og ler, og ler…………….fantastisk skrevet, levende ..!!
    …og IKKE tenk på hva dere skal gjøre når dere kommer hjem, det kan dere gjøre når det skjer,
    ta og NYT og kos dere og opplev alt som kan oppleves, jeg føler noen ganger at jeg er MED på turen,
    helt utrolig bra skrevet og med noen fantastiske bilder, bare å mate en kenguru, fikk tårer i øynene

    Men tror ikke du har genene til en hval vennen min…..

    mamzen

  4. Jeg skrev her i går, men hvor det er blitt av, må gudene vite – svelget av en krokodille kanskje. 🙂

    Veldig koselig å snakke live med deg i dag Mai-Brit – litt hakkete lyd og bilde, men så er du jo et godt stykke unna også da……….

    Som vanlig kostelig å lese bloggen din, jeg ler så tårene triller, og ser det for meg, som du beskriver.
    Du fortalte i dag at dere er et så bra team, og det er supert, så mye lettere å være på tur da.!!!

    Her hjemme skjer det ikke stort, jobb og jobb, soving og Farmen – turgåing og litt barnepass i blant.
    Skal bli flinkere til å sende noen øyeblikksbilder, snapper og sånn…….

    Men IKKE bekymre deg, du har nok ikke hval’gener vennen min – klemmer fra oss i Mysen

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-tagger og attributt:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>