Konichiwa, bitches!

Herreminhatt – vi er i TOKYO!! Pinch me please! Men fytti f*** for en sinnssykt slitsom affære det var å komme seg hit… Jeg har hele tiden trodd at den mest slitsomme distansen lå bak oss (LA – Auckland på tretten timer), men så feil kan man ta!! Fra Sydney fløy vi til Singapore, altså åtte timer, der vi måtte vente på neste fly i seks timer. Videre fra Singapore reiste vi til Taipei i Taiwan der vi igjen måtte av for å fylle litt bensin på tanken – det hele midt på natta om jeg får tillegge! Å tilbringe natta på et fly, på økonomiklasse med null beinrom og naboens hode på skulderen, er ikke å anbefale. Det er ikke akkurat kvalitetssøvn de to timene du klarer å true til deg her… 

Men vi kom nå fram, like hele på utsiden, om ikke fullstendig ødelagte på innsiden. Det er allikevel ingenting en 12 timers søvnbonanza i den diggeste hostellsenga noen sinne kan kurrere!

Selv om poenget med dette innlegget er å avslutte hele Australia-kapittelet, MÅ jeg bare få si at Tokyo hittil er heeeeeelt utrolig! Alt vi forventet oss og mer til! Japan har på en måte gjennopplivet reisegleden igjen etter noen litt strevsomme uker i Australia. Australia er fantastisk og vi angrer ikke ett sekund på valget vårt om å reise hit, men vi passet på en måte ikke helt inn. Japan er så forskjellig på alle mulige måter – kanskje på måter som passer bedre for oss! 

Sydney var allikevel høydepunktet uten tvil blant alle de flotte stedene vi besøkte i Australia. Så utrolig mange kjente landemerker og så utrolig moro å se! Seriøst, ikke en gang våg å påstå at operahuset ikke er det første du tenker på når du hører Sydney, eller Australia for den saks skyld. Tradisjon tro tilsa at vi måtte opp i en dobbeldekker – den absolutt mest geniale måten å bli kjent i en ny by! Vi kjørte selvfølgelig ned til Sydney Harbour med operahuset og Sydney Harbour bridge, men også til steder vi ikke hadde hørt så mye om, som the Rocks (et utrolig sjarmerende eldre område i byen med massevis av søte små salgsboder), St. Mary’s Cathedral og Chinatown. 

001 002 003 004 005 006 007

Vi har hatt en tendens til å reise til byer som på en eller annen måte er under konstruksjon eller skal oppgraderes og derfor har masse stillaser og lukkede områder. Sydney var intet unntak. SELVFØLGELIG måtte de finne ett eller annet å fikse på den forbaska fasaden, og det hadde blitt satt opp et enormt stillas rett foran fasaden til Operahuset. Just our luck. Men vi klarte å få noen fine bilder allikevel! 

Dag to i Sydney er kanskje den jeg tror flest av dere der hjemme misunner oss mest akkurat nå – Bondi Beach utflukt! Dere har kanskje sett den på TV, men fy så liten den er i virkeligheten! Vi har tross alt reist nedover hele Australias østkyst, så vi skjønte ikke helt hvorfor alle tok sånn på vei for akkurat denne stranda, men vi følte at vi måtte knipse noen bilder allikevel! 

008 

Fremfor å ligge å late oss på stranda hele dagen, tok vi heller på oss å tusle den kjente stien som strekker seg fra Bondi til Coogee Beach. Utrolig varmt, men utrolig flott! Stien går langs vannkanten hele veien og jeg tror jaggu jeg klarte å fylle opp det lille som var igjen av plass på kamerat mitt med bilder av kritthvite strender og turkist hav. 

 009 010011

Siste dag i Sydney tok vi oss like så godt en dagsutflukt til the Blue Mountains – for å få en real opplevelse av den Australske ‘bushen’. Guiden var en hyggelig kar; avslappa type full av fun-facts. Kanskje litt for full. Han kunne blant annet spart seg for å ramse opp alle mulige dødelige dyr som befant seg i the Blue Mountains… The funnel web spider, som vel er verdens nest giftigste edderkopp – jadda, den bodde inni skauen der, den. Australian Brown Snake, en av verdens mest dødelige slanger – jepp, den bor visst også der ute… 

Jeg hadde mest lyst til å grave rumpa mi djupt ned i bussetet og bli der, men i frykt for å sette Norge i skam, trippet jeg innover i bushen sammen med resten av flokken. Den største skaden jeg pådro meg var imidlertid da jeg snublet ned et trinn mens jeg desperat skuet krattet for slanger, og vrikket ankelen. Skjebnens ironi… 

012013

Før vi kom oss ut i bushen, var vi en liten tur innom en Zoo! Ikke så superfantastisk som Steve Irwin’s, men brukbar. Vi fikk blant annet endelig sett en Wombat, en utrolig søt liten blanding mellom en koala og en gris. Høydepunktet var selvfølgelig å bli BFF med en knøttliten gjeitunge (killing?? Samme kan det være, søt var den i hvertfall!). #Disneyprincess.

014 015 016 017 018 

Poenget med dagsturen var selvfølgelig å se The Three Sisters, en fjellformasjon med massevis av merkelig overtro knyttet til seg. Utsiktspunktet ved the three sisters var ganske sinnsyk, men kanskje spesielt ettersom det var en storm som kom rullende over fjelltoppene… Det er en Guds mening med alt får vi vel nesten si, for det elendige været betydde at vi slapp å rusle noe mer rundt i bushen. Not today, super-deadly Australian Brown Snake!

019 020 

Selv om det alltid er litt vemodig å reise fra et land man endelig har begynt å kjenne og bli glad i, så var vi relativt klare for å reise videre og uten at det ble en alt for tårevåt avskjed. En måned er nok for to som i bunn og grunn missliker både den intense varmen og den brennheite sola og som etter tre måneder på reisefot har pådratt oss litt for mye fett på kroppen til at det å spankulere rundt i bikini hele døgnet er OK. Utrolig flott opplevelse, men utrolig klare for neste kapittel (siste!!) av reisa som mest sannsynlig vil bli litt mer Torkel og Mai-Brit vennlig. 

SAYONARA!

2 kommentarer på “Konichiwa, bitches!

  1. Kjære begge to ❤️?
    Tusen takk for nok et flott innlegg og bilder ! Her tror jeg mitt favorittbildet ( sorry ?) må være ‘tur på rekke’…!?Minen din MB er toppers ; hadde sett sånn ut jeg og ! Iiiiiiiiiikk ?for kryp?!…
    Ha en fantastisk siste etappe i Japan !
    Stor klem☺️ Love you ?

  2. Dere får jo virkelig inntrykk fra hvordan de forskjellige land er, og folket der – tenk så lærerikt.
    Og slike turer bør jo inneholde alle værtyper og masse forskjellige opplevelser, mennesker, severdigheter osv….er sjarmen det.

    Håper ikke det var den samme foten du vrikket..?

    Japan er jo annerledes’landet og må jo være en drøm å feriere i 🙂 Godt dere kom dere vekk fra N Z før jordskjelvet kom..!!

    Og for noen fantastiske bilder dere har tatt.

    Klemz fra mamz (hilse fra Jan Erik)

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-tagger og attributt:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>