Huleboerne

Hei. Igjen. Ikke så alt for lenge siden sist dere hørte fra oss. Håper dere ikke er blitt lei av oss riktig enda. Det er ikke så lenge igjen nå! Som selvfølgelig er grunnen til en noe hyppigere blogging enn vanlig. Det blir nemlig så utrolig tåpelig å sitte hjemme i stua til mor og skrive om de siste dagene våre i Japan, rett og slett fordi vi ikke tok oss tid til å gjøre det nå! Vi har dessuten valgt å ta oss en liten Thanksgiving-pause fra all fartinga, så det passer jo ypperlig med et lite innlegg fra Kyoto! 

Vi var litt vel treige med å få bestilt et sted å bo i Kyoto (hvordan skulle vi vite at det var høysesong for høstfarger i den forbaska byen?!), så vi ble «nødt» til å booke oss inn på en 40-sengs sovesal. Noe vi var svært skeptiske til. Det pleier å være ille nok med 4 senger, da det ALLTID (!!!!) er en asiater på rommet som snorker så takflisene rister. Heldigvis var det snakk om ett «tube-hotel», der alle altså får sin egen lille hule å sove i. Helt genialt! Bare skyver igjen døra, så var man praktisk talt mutters aleine! 

001 

Første dagen i Kyoto valgte vi å tilbringe i Fushimi Inari, ett superkjent landemerke dere helt sikkert har sett bilder av. Superkjente landemerker pleier som regel å være stappet til randen med frekke kinesiske turister (de har så forbaska spisse albuer som de alltid skal kjøre inn i sideflesket til beskjedne norske turister), så vi passet på å være tidlig ute! Stedet har selvfølgelig ett ‘shrine’ (et slags tempel innen Shintoismen), men det som gjør det så utrolig spesielt, er de flere tusen torii-portene i området, som alle donert bort av forskjellige japanske forretninger. Vi tok sikkert 200 bilder hver oss!

Som de to kronidiotene vi er, skulle vi absolutt ta oss til toppen av Inari-fjellet uten å være det minste forberedt på de en milliard trappetrinnene vi måtte ta oss opp for å komme til toppen… Det var jo først når vi var halvveis til topps at vi skjønte at det var en utrolig dårlig ide – men da var det fanken meg for seint å snu!  

Som turist syns jeg det er veldig gøy å legge merke til forskjellene mellom Buddistiske templer og Shintoistiske shrines – i templene skal man nemlig være veldig stille når man ber, mens man i shrinene, skal man ringe høyt i en bjelle, bukke to ganger, så klappe høyt for å tiltrekke seg oppmerksomheten til gudene. 

002 003 004 005 006 007 008 009

På dag to tok vi det litt mer med ro og slang oss på en organisert dagstur rundt i Kyoto, samt Nara, en liten by en times tid utenfor Kyoto. Første halvdel av dagen fartet vi rundt til de tre mest kjente templene/palassene i Kyoto; Nijo Castle, The Golden Pavillion og The Imperial Palace. Her var det såååå utrolig mange folk – men FY The Golden Pavillion var helt UTROLIG! Sammen med de fantastiske høstfargene, så det nesten ikke ekte ut, som om noen hadde vært i Photoshop og klusset rundt med fargene. 

010 011 012 013 

Etter lunsj reiste vi videre til Nara for å se The Great Buddah og Todai-ji templet, et helt enormt tempel med en gigantisk buddha plassert i midten. Templet ligger midt i kjempeflott park der det tusler ville rådyr rundt om kring blant alle turistene. Så koselig, tenker du sikkert. Det tenkte nemlig jeg og, helt til det kom en svær jævel og beit meg drithardt i den ene rumpeballen. Stort blåmerke, fikk jeg og faktisk! Bare flaks jeg ikke har dødd av rabies enda!!

014 015 016 017 018 019 020

 Vi har selvfølgelig fått med oss at det har vært jordskjelv i landet – ikke fordi vi merket noe til selve skjelvet, men vi leste det i avisa! Heldigvis var vi allerede langt unna skjelvet, på vei videre til Hiroshima – praktisk talt så langt unna man kommer Fukushima. Det var allikevel litte granne ekkelt, med tanke på at det ble utlyst tsunamialarm og greier. Japan er «heldigvis» vandt til jordskjelv og det skjer relativt ofte her borte, så de er godt forberedt om noe skulle skje. Nå er heldigvis alt det skumle over, og vi kan sette snuta sakte men sikkert mot Tokyo igjen! I morgen reiser vi nemlig til Kanazawa, lenger mot nord og kulda som har bredt seg over Japan de siste par dagene… 

Ellers har vi ikke lagt noen store, konkrete planer for de siste dagene i Japan – BORTSETT FRA AT VI SKAL TIL TOKYO DISNEYLAND!!!(hundre utropstegn)!!! Finnes det Disneyland i Japan, spør du? JA! Den største og beste i hele verden! Jeg gleder meg så ubeskrivelig mye at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Vi har billetter til den 30. november og selv om Tokyo Disneyland er kjent for å være overfylt med folk, er vi heldige som kan få reise utenfor sesongen. Slutten av november skal nemlig være en av de beste tidene å reise på, med tanke på folkemengdene. FLAKS! Den beste julegaven noensinne! 

Happy Thanksgiving, everybody!

6 kommentarer på “Huleboerne

  1. Hei til dere begge to ❤️?
    For det første blir iallefall ikke jeg lei av og lese inlegg fra dere !!!
    Og utrolig flotte bilder ! Ser nesten uvirkelige ut !… Vakre farger !
    Her er det ikke noe snø ennå ; og det kan vente til lille julaften ??!
    Eller alt bra ! Venter fælt på at dere kommer hjem nå…!
    Ønsker dere god tur videre nordover ! Håper dere får det helt toppers !?
    Hilsen alle her ! Stor klem ? Love you ?

  2. ??så utrolig artig, levende å lese til fantastiske bilder. Nyt resten av eventyret,-, ,nå går det fort !!!! Masse lykketilvidereklemmer fra vors ???

  3. I motsetning til de andre, ser jeg helst at dere utvider turen med noen år til 🙂
    Utrolig underholdende lesning, begynner og lure på om jeg er med selv 🙂

  4. ? Takk for flotte bilder og morsomt reisebrev, igjen! Japan er fantastisk, mystisk, ubegripelig og fascinerende!???Føles nesten som jeg er der når jeg leser ja. Kanskje dere forstår litt mer av den japanske kulturen i løpet av de dagene dere er der? (David og jeg har faktisk gått på kurs i japansk denne høsten ) Nyt de siste dagene og velkommen hjem! ☔⛄Sayonara ?

  5. Fantastiske bilder, og vellskrevet som vanlig – Japan må jo være en drøm å oppleve, og når dere er så flinke til å planlegge, orientere dere og finne det som er verdt å oppleve, får dere ekstra mye ut av oppholdet også.

    Det blir nok litt nedtur å komme hjem, ikke snø – litt kaldt men ikke noe vinter å snakke om enda.
    Vi har tatt frem adventsstakene, og lys ute, men ellers gjenstår både ribbe, juletre og julegaver. Litt pepperkaker og clementiner har vi kjøpt,
    og spist opp, hehe……..

    Helt utrolig at turen går mot slutten – dere fåt begynne å planlegge neste tur med det samme dere kommer hjem, klemz fra mamz

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-tagger og attributt:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>