Flying home for christmas

For andre gang er jeg blitt lurt! Lurt til å tro at vi har lagt de lengste avstandene bak oss, men akk! Neida! Det var først da vi så nærmere på reisedokumentene våre i går morges at vi ble klare over at det fortsatt ligger 23 timer i lufta foran oss… Takk Gud og himmel og alt i mellom for at det i hvert fall er den siste innspurten. Nå ORKER vi ikke mer fly på en stund – det er så grufullt slitsomt! For ikke å snakke om kjedelig! Flyet vårt går i morgen kl. 22:20 (lokaltid), hvilket betyr at vi blir nødt til å slå ihjel nesten 12 (!!!) timer på flyplassen før vi kan boarde… Først ligger det tolv laaaaaaaaaaaaaange timer foran oss til Doha, deretter fire timer venting, for så å avslutte med 7 enda leeeeeeeeeeengre timer til Oslo. Til snille svigemor som skal hente oss på flyplassen; vi skal prøve å være hyggelige og imøtekommende på bilturen hjem – men vi kan ikke love at vi ikke besvimer av utmattelse i baksetet deres. 

Vi kommer derfor til å fylle flyplasstimene med ett siste blogginnlegg – et lite avslutningsinnlegg – for å summere litt og få ned noen siste tanker og følelser sånn helt på randen av reisen vår. Jeg sitter selvfølgelig med en fantasillion tanker og følelser (T har kanskje til og med èn han har lyst til å dele med oss, hvis vi er riktig heldige!), men vi skal prøve å fatte oss i korthet… Prøve… 

Vi har dessuten ikke fått gjort oss helt ferdige med Japan, da vi var ALT for oppslukte (guilty as charged) av Disneyland til å få inn noen ord om de siste stoppestedene våre i forrige innlegg. Jeg tror vi slapp dere av i Hiroshima, som ligger helt vest i landet, men før vi reiste helt tilbake til Tokyo fikk vi også besøkt Kanazawa og Takayama, to litt mindre byer ved kysten, lenger nord enn Tokyo. 

Jeg må vel nesten få lov til å innrømme at vi etter Osaka begynte å kjenne små smått på utmattelsen som nå har lagt seg som et svært vått håndkle over hodene våre – så vi skrudde ned tempoet litt. Ikke no poeng å bruke tusenvis av kroner på en guidet tur når høydepunktet på turen er de få timene du får sitte i fred på bussen mens guiden skravler. Så vi nøyde oss med en tur til Kenrokuen Gardens, som skal være en av de flotteste japanske hagene i hele landet! Akkurat midt i blinken for to slitne backpackere. Her fikk vi tusle rundt i ro og fred og fikk en MASSE flotte bilder av de flotte høstfargene.

001 002 003 004 005

Da dagen fortsatt var ung, ruslet vi til et distrikt i byen som er kjent for sine gamle bygninger. Veldig pussig sted og vi skjønte fort at vi skulle hatt en guide til å fortelle oss litt mer om stedet, for det var tydeligvis en gammel gullgraver by. Såpass skjønte vi selv uten en guide, etter som man blant annet fikk kjøpt softis med gulltopping (ekte, spiselig gull tro det eller ei), gullsmykker, gullansiktskremer, gullansiktsmasker (!), gullmat og selvfølgelig gullhus. #OnlyinJapan… 

006 007 008

Jeg har bare lyst til å nevne at på store turistområder som dette, føler vi oss rett og slett som attraksjoner på tivoli – vi kunne like så godt gått rundt med store hvite kremmerhus på hodet som det sto TURIST på med store bokstaver. Ikke bare TURIST, men VESTLIG TURIST. Hver gang vi (svært så sjelden) snubler over en annen ikke-asiatisk person, faller det oss nesten naturlig å slå av en prat med dem, litt som når man møter på ett annet menneske på skitur midt inni skævven. «Jasså, så du fikk no merkelige fiskeaktige boller i stede for pastaen du bestilte du også, ser jeg?»… De skjønner virkelig ikke ett kvekk engelsk her. Ikke. Ett. Kvekk.

På Thanksgiving, vår andre dag i Kanazawa, valgte vi rett og slett å ikke gå utenfor døra. Jeg husker nemlig at det var en av våre favorittaktiviteter hjemme. Evertyrbatteriet var tomt og vi ble nødt til å bruke en dag på å lade det opp litt! Siste stoppested før Tokyo var Takayama! 

Det som har gjort det veldig spesielt å reise rundt i Japan, er at alle stedene vi har besøkt ligner såpass på hverandre at de like så godt kunne vært forskjellige nabolag i Tokyo. Selv om vi har vært så langt vest som Hiroshima, har verken landskapet eller byene forandret seg noe særlig siden Tokyo. Japan er sånn ca like stort som Norge, men jeg liker å tro at vi har ganske mye variasjon, som at man rett og slett bare vet at man ikke lenger er på Østlandet når man er kommet til Tromsø. Takayama skilte seg litt mer ut da vi plutselig var omgitt av fjell og skog – det ligger da midt i de japanske alper må du vite! 

Derfor var det også STEINkaldt. Jeg hadde faktisk prøvd en jakke på H&M dagen før jeg, en svær deilig dunjakke med hette og lommer og alskens nødvendigheter. Næææ, tenkte jeg, det er jo så lunt og godt her, gidder ikke bruke penger på en jakke nå, nei, det blir for dumt… Historien begynte egentlig med at jeg klarte å henge igjen forrige jakke på toget og ble ufrivillig jakkeløs. Sånn går det når man ikke gidder å sjekke værmeldinga.

Jeg vet dere der hjemme ikke syns dere har det så kaldt enda, men vi har levd med sommer nå i fire måneder for så å komme til behagelige 15 – 20 grader i Japan. Vi kommer mest sannsynlig til å fryse fast på dørstokken på Gardermoen… 

Vi følte allikevel at det ble for pysete av oss å bli inne bare fordi det var kaldt (og regnet…), så vi tok oss en tur til Hida Minzoka Mura Folk Village, en slags park med ansamling av mange eldre bygg. Ganske så koselig, med tanke på at vi så og si var helt alene i hele parken. Litt uttafor sesongen, kanskje! 

009 010 011 012 013

Som sagt var Disneyland på en måte avslutningen på eventyret vårt og vi har de siste dagene i Tokyo ikke gjort noe som kan beskrives som å være det grann fornuftig. Vi manner (eller kvinner, som jeg liker å si) oss vel opp til en mektig hjemtur i morgen. Noe morsomt vi allikevel hadde lyst til å gjøre før vi reiste, var å dra på tema-cafe; først Mummi Cafe, så på Final Fantasy Cafe! 

Altså, for en Mummielsker er det ikke vanskelig å finne noe som helst Mummitrollet-relatert i Japan. Jeg mener, annen hver butikk selger en aller annen form for Mummiting. Vi snakker såpe, leker, klær, skrivesaker, luer, skjerf, puslespill, musikk og jeg vet ikke hva. Da jeg imidlertid fant ut at det finnes en cafe som serverer Mummirelatert mat OG selger alle disse fantastiske tingene, MÅTTE vi reise hit! De hadde selvfølgelig ikke en engelsk meny, så vi syns vi betalte en grusom sum for maten, men så viste det seg at vi FIKK den ene tallerkenen OG en porselensmummimamma (norges lengste ord..?)!! GRATISGREIER – YES! 

014 015 016 017

Dagen etter var det på høy tid (understrek understrek understrek) at T fikk tilfredsstilt sin indre nerd, så dermed tok vi lunsjen på en Final Fantasy Cafe (for dere som ikke vet, jeg klander dere ikke, men det er altså et spill). Her selger de massevis at Final Fantasy produkter og serverer fabulous Final Fantasy mat! T blir liksom ikke helt så gæren som meg i sånne situasjoner, men har var mildt riktig så blid da vi tuslet tilbake til hostellet! 

018 019 020

NOK FRA MEG! Dere har utvilsomt bedre ting å bruke lørdagen deres på enn å lese de siste nedtegnelsene til to slitne backpackere. Vi setter uansett KJEMPE stor pris på at dere gidder og at dere legger igjen kommentarer til oss, det er alltid høydepunktet etter hver innlegg! Det er heldigvis ikke lenge igjen av kvelden, så vi får bruke de siste timene til å pakke sekken, EN SISTE GANG!!

Vi snakkes på flyplassen! 

6 kommentarer på “Flying home for christmas

  1. Litt vemodig at det er nest siste inlegg…!?
    Men ; det betyr jo at dere snart er hjemme etter eventyrturen?
    Innrømmer at jeg har nedtelling om dagen??
    Nok en gang skriver du fantastisk ! Og supre bilder !
    God ✈️tur ønsker vi dere ? Klem ?
    Love you ❤️?

  2. Kan forestille meg at dere er slitne nå ja, men for en opplevelse!! Har kost meg veldig med alle blogginnlegg, som har vært helt fantastiske.
    Så gøy å kunne følge dere hele veien, gleder meg allerede til neste ting dere finner på ?
    Men gleder meg mest til å få dere hjem, håper dere for en fin hjemreise, selv om den blir lang.
    Hjemme er det julestemning, da Kian endelig er stor nok til å både huske julen ifjor og gleder seg over alt julerelatert som skjer denne mnd ??
    Sees snart!! Glad i dere ❤️

  3. Ja,,det er fantastisk moro å lese alle innleggene dine Mai-Brit. ?. Håper på en bildefremvisning når dere har landet og omstilt dere ? – ad en eller annen grunn så har mange av bildene kommet som blanke her på nettbrettet mitt. Bare sååå flotte de jeg har sett og vil bare se meeer !!!! ?
    Må dere ha en ( følelse av tidengårfortreisehjem?) . Gleder oss til å se dere vel hjemme !!!
    God stor varm tilbakereiseklems fra vors ??❤️

  4. Fortsatt masse flotte bilder. Tror vel at dere begynner å bli slitne og litt fornøyd av å reise nå. Blir godt å komme hjem. Ønsker dere en riktig god tur hjemover?✈️?

    Vi ses ihvertfall 1. Juledag

  5. Ragnhild Nesset sa:

    Tusen takk for at vi har fått følge dere på deres fantastiske reise. Det har vært interessant. Ønsker dere en fin tur tilbake til Norge

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-tagger og attributt:

<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>